Artilleribygningen – en av landets største fredede trebygninger

Noen bygninger er så store at de nesten blir en del av landskapet. Artilleribygningen på Blaker skanse er en slik bygning. Den regnes som en av Norges største fredede trebygninger, og den har stått på stedet i mer enn 275 år, om man tar utgangspunkt i dateringen til omtrent 1740–1750. At et trehus av den størrelsen har holdt seg så lenge, er i seg selv bemerkelsesverdig.

En trebygning i et steinete fag

Festninger forbindes gjerne med stein og murer. Likevel var tre et viktig byggemateriale også i militære anlegg i Norge, og Blaker skanse viser det tydelig. Vollene er jordarbeid, krutthuset er av stein, men bygningen som huset artilleriet, er en stor trekonstruksjon. Dateringen er omtrent 1740–1750, altså litt før skansen ble bygget om til stjernefort på 1750-tallet.

Det er verdt å merke seg at bygningen dermed er eldre enn, eller i det minste samtidig med, den store ombyggingen. Det gir en spennende tidslinje: Skansen ble opprinnelig anlagt i 1682/1683 som en enkel forsvarsstilling ved fergestedet, artilleribygningen ble reist omtrent 1740–1750, og så fulgte ombyggingen til lukket bastionfort. I 1759 ble krutthuset bygd i stein. Du kan lese om den perioden i artikkelen om overgangen fra åpen skanse til stjernefort.

Hva ble bygningen brukt til?

Navnet røper formålet. Artilleri er de tunge våpnene, kanonene, og en festning som skulle forsvares med kanoner trengte et sted å ha dem, med utstyr og tilbehør. Når kildene oppgir at kommandanten i 1718 hadde åtte kanoner til rådighet, forstår vi hvorfor et slikt bygg hadde betydning.

Vi vet derimot ikke fra vårt faktagrunnlag nøyaktig hvordan rommene ble fordelt, hvor mange kanoner som ble lagret der på ulike tider, eller hva som var i andre etasje, hvis det var det. Den slags detaljer må leses i spesialiserte kilder, og vi skal ikke gjette. Hos Lokalhistoriewiki og Store norske leksikon finnes oppslagene som er det naturlige utgangspunktet.

Det vi vet, er at det ikke bare er et lagerhus man snakker om. Størrelsen alene antyder at bygningen var sentral i anlegget, og at skansen hadde et reelt behov for et stort, samlet rom for artilleri og relatert virksomhet.

Hvorfor er den fredet?

Fredning betyr at bygningen har en så stor kulturhistorisk verdi at det offentlige griper inn for å sikre at den bevares. Når Blaker skanse er et fredet kulturminne, omfatter det anlegget som helhet, og artilleribygningen er en av de mest iøynefallende delene. Anlegget er oppført i Riksantikvarens Kulturminnesøk, og er åpent for publikum.

Argumentene for å verne en slik bygning er flere. Den er sjelden på grunn av størrelsen. Den er gammel, med opprinnelse på 1700-tallet. Og den er del av en sammenhengende festningsmiljø med voller, krutthus og andre bygninger, som til sammen gir et mer helhetlig bilde enn hver for seg. Det er nettopp samspillet som gjør at man kan lese festningen som en historisk helhet.

Et annet argument er den dokumentasjonen som finnes. Kartene fra 1753 og 1759 viser anlegget i en tid da artilleribygningen allerede stod, og fotografier fra 1900-tallet, blant annet fra 1973, gir innsyn i hvordan bygningsmiljøet har utviklet seg. Når gamle tegninger, kart og bilder kan sammenlignes med bygningen slik den står i dag, blir den et særlig verdifullt forskningsobjekt. Det er også noe i seg selv å kunne gå rundt i et miljø der man kan etterprøve det kildene forteller.

En trebygning på over 270 år har ikke overlevd tilfeldig. Tre er et levende materiale som trenger vedlikehold, og den er sårbar for fukt, råte og ikke minst brann. At bygningen fortsatt står, skyldes en kombinasjon av gode håndverkere, jevn bruk og, må man tro, aktiv omsorg gjennom mange tiår.

Bruken har endret seg. Festningen ble nedlagt i 1820 (noen kilder sier militær bruk varte til 1880), og anlegget ble solgt i 1893. Fra 1917 til 2003 var skansen sete for skole, først Statens husflidsskole og senere Statens håndverks- og kunstindustriskole på Blaker. Da skolen flyttet til Kjeller i 2003, åpnet en ny fase: fra 2004 er anlegget brukt til arrangementer, konferanser og overnatting. I alle disse fasene har bygningsmassen vært en aktiv del av stedet. Mer om skoleårene finner du i artikkelen fra festning til skole.

Bilder fra 1973, som dette innlegget bruker som illustrasjon, viser bygningene slik de så ut det året. Det var også året da kommandantboligen brant, 26. mars 1973. Brannen minner oss om at selv fredede og verdsatte bygninger kan gå tapt på kort tid, og at det som står igjen i dag, er resultat av både flaks og innsats. Se kommandantboligen og brannen i 1973 for hele den historien.

Hva kan du se og oppleve?

Skansen er åpen for publikum, og artilleribygningen er en naturlig del av en rundtur. Fra utsiden kan du få et inntrykk av størrelsen og proporsjonene, og se hvordan den ligger i forhold til vollene og de andre bygningene. Noen tips som kan gjøre besøket mer givende:

• Se på materialene. Sammenlign treverket i artilleribygningen med steinen i krutthuset, og tenk over hvorfor de to ble valgt til sine formål.
• Se på avstanden. Legg merke til hvordan bygningene er plassert innenfor vollene, og hva det betyr for forsvar og logistikk.
• Ta med kart. Kart fra 1753 og 1759 viser anlegget i bastionfortets form. Å sammenligne dem med det du ser, er lærerikt.
• Les opp på forhånd. Et kort oppslag på Wikipedia kan gi nyttig bakgrunn.

Vi har også en egen guide til å gå en runde på skansen. Husk at åpningstider, tilgang til enkelte bygninger og eventuelle arrangementer kan endre seg, så sjekk alltid offisielle kilder, for eksempel Lillestrøm kommune, før du planlegger turen. Kommunen er ifølge Wikipedia eier og forvalter av festningen.

Tre som byggemateriale: styrker og svakheter

Det finnes en grunn til at mange tradisjonelle norske bygg er av tre. Materialet var tilgjengelig, det var godt å arbeide med, og et dyktig tømrerlag kunne reise store konstruksjoner uten tunge maskiner. For en stor bygning som artilleribygningen var tre også et praktisk valg fordi det er lettere enn stein og kan bære store spenn på en effektiv måte.

Samtidig har tre svakheter, og de er velkjente for alle som jobber med verneverdige bygninger. Fuktighet er fienden, og brann er den store trusselen. Dette er bakgrunnen for at oppbevaring av krutt skjedde i et eget steinbygg, mens et bygg for kanoner og utstyr kunne være av tre. Å skille funksjonene på denne måten er en klok måte å fordele risiko på.

Fredningen sikrer at tiltak på bygningen skjer med kunnskap om tradisjonelle metoder. Vi har ikke detaljene om hva slags arbeid som er gjort på akkurat denne bygningen i de siste tiårene, og det er heller ikke poenget her. Poenget er at en bygning av denne alderen og størrelsen krever vedvarende oppmerksomhet, og at det er en del av grunnen til at foreninger som Blaker skanses venner er verdifulle. Les mer i artikkelen om arbeidet med å ta vare på anlegget.

Det store trehuset som forteller en stor historie

Når man står foran en av landets største fredede trebygninger, er det lett å la blikket hvile på størrelsen og glemme hva den representerer. Bygningen er et vitnesbyrd om at Blaker skanse ikke var et provisorisk skansearbeid, men en reell festning med behov for permanente bygg. Den er også et bevis på at kulturminner lever best når de brukes. Fra artilleri til skolestue til konferanselokale har de samme veggene rommet mange slags aktivitet.

Det gjør artilleribygningen til et av de beste stedene å begynne hvis du vil forstå skansen som helhet: et stort bygg, en lang historie og en pågående bruk.