Hvorfor ble Blakersund viktig? Fergestedet og Glommalinjen

Spørsmålet melder seg nesten av seg selv når man står ved Glomma og ser mot Blaker skanse: hvorfor bygde man en festning akkurat her? Landskapet er rolig, elva brer seg bred og stille, og det er lite som i dag skiller stedet fra mange andre elvebredder i Akershus. Svaret ligger i noe som for lengst har forsvunnet fra stedet, nemlig fergen. Denne artikkelen er bygd opp som en rekke spørsmål og svar om Blakersund og forsvarslinjen som skansen var en del av.

Hva er Blakersund?

Blakersund er stedet ved Glomma, i Blaker, der skansen ligger. Blaker tilhørte Sørum kommune fra 1962 til 2020, og er nå en del av Lillestrøm kommune. Navnet «sund» antyder et sted der elva kan krysses eller der vannet snevrer seg inn, og nettopp slike steder har vært viktige for ferdsel i alle tider.

Her gikk det ferge over Glomma. Ferjesambandet ved Blakersund var med andre ord en reell ferdselsåre, ikke bare noe som ble tegnet inn på militære kart. Passasjerfergen ved Blakersund ble lagt ned i 1928, altså lenge etter at festningen hadde mistet sin militære betydning. Det forteller at stedet hadde en sivil funksjon som varte langt utover det militære.

Hvorfor trengte man å sikre et ferjested?

For å forstå dette må man tenke på hvordan man reiste og transporterte på 1600-tallet. Veier var få og enkle, og en stor elv som Glomma kunne ikke krysses hvor som helst. Der det fantes ferge, ble det et naturlig knutepunkt. Den som kontrollerte fergestedet, kontrollerte i stor grad hvem som kom seg over elva, og hvor raskt.

Det gjaldt både for egne tropper og for en eventuell fiende. En hær som skulle forflytte seg med soldater, hester og utstyr, hadde bruk for å komme seg over elva effektivt. Ved å sikre fergestedet kunne man hindre at det ble tatt i bruk av motparten, samtidig som man selv kunne bruke det. Dette var tankegangen bak anlegget som ble reist i 1682/1683, og som ifølge Store norske leksikon ble lagt ut under ledelse av Gustav Wilhelm Wedel.

Hva var Glommalinjen?

Glommalinjen var et forsvarsopplegg mot Sverige, bygd rundt elva Glomma. I stedet for å forsvare hele grenselandet likt, konsentrerte man seg om en linje der elva og noen viktige punkter langs den kunne brukes til å bremse en fremrykkende hær. Skansene langs linjen skulle sikre overganger og knutepunkter.

Blaker skanse var én av disse. Hensikten var ikke nødvendigvis å vinne en stor slagmark, men å gjøre det vanskelig, tidkrevende og risikabelt for en fiende å rykke frem. En skanse med besetning, kanoner og voller kunne holde en overgang åpen for egne styrker eller stenge den for andre. Det er også årsaken til at skansen først ble bygget som en forholdsvis enkel forsvarsstilling. Den var åpen mot elva i ryggen, noe som gir mening når elva og fergestedet selv var det som skulle beskyttes.

Du kan lese mer om hvordan anlegget utviklet seg fra denne enkle starten, i artikkelen om overgangen til stjernefort på 1750-tallet.

Arbeidet ble ikke gjort av en liten stab. Soldater og hester fra flere av de omkringliggende sognene bidro. Kildene nevner Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes. Det er et interessant detaljbilde, for det viser hvordan et forsvarsanlegg på denne tiden ble reist med hjelp fra et stort område.

Det kan være lett å tenke på festninger som noe staten satte opp ovenfra. I praksis var de også et lokalt prosjekt, med lokale hender og lokal slit. Det betyr også at skansen i lang tid må ha vært et kjent og viktig punkt for folk i regionen, noe som kan forklare hvorfor stedet fortsatt har en sterk plass i lokalhistorien. Lokalhistoriewiki har en samling av slike opplysninger for den som vil fordype seg: lokalhistoriewiki.no/wiki/Blaker_skanse.

Ble linjen satt på prøve?

Ja, og Blaker skanse er et av stedene der man kan følge det. I desember 1718, under den store nordiske krig, slo en svensk styrke leir utenfor skansen fra 6. desember. Etter lokale kilder var det omtrent 300 mann under general Leutrum. Skansens kommandant, oberst Andreas August Prætorius, hadde omtrent 600 mann, åtte kanoner og dårlige forsyninger. Festningen holdt, og svenskene trakk seg tilbake etter omtrent elleve dager, 6.–17. desember.

Det er verdt å merke seg at Lokalhistoriewiki karakteriserer dette som en mindre trefning med noe skuddveksling. Det var altså ingen dramatisk storstilt kamp. Men nettopp det er poenget med en slik linje: at tilstedeværelsen av en forsvarsstilling kan få en motstander til å vurdere om det er verdt å fortsette. Se også artikkelen om beleiringen i desember 1718 for en mer detaljert gjennomgang, og Stor nordisk krig og Glommalinjen for den bredere bakgrunnen.

I 1808 var det igjen svensk aktivitet ved Blaker. En svensk avdeling under grev Axel Otto Mörner holdt skansen fra 17. til 19. april 1808, under krigen 1808–1809. Da de trakk seg tilbake, gikk de inn i et norsk bakhold ved Toverud.

Etter hvert endret både teknologi og strategi seg. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, selv om noen kilder mener at en form for militær bruk fortsatte til 1880. Anlegget ble solgt i 1893. Fergen ved Blakersund holdt derimot ut lenger, og passasjertrafikken tok først slutt i 1928.

Det er en fin påminnelse om at et sted ikke bare har én historie. Fergestedet var et sivilt knutepunkt før festningen kom, under festningens tid og lenge etter at festningen var avviklet. Skansen var et lag ovenpå en eksisterende funksjon, ikke omvendt.

Det er fristende å se på slike forsvarslinjer som noe som tilhører en fjern fortid, men de sier noe viktig om hvordan samfunn tenker om trygghet og grenser. En linje langs en elv forteller at man så på naturen som en alliert. Man tilpasset forsvaret til landskapet i stedet for å kjempe mot det, og man brukte det man hadde av ressurser: soldater, hester, jord og tre.

Blakersund er også et godt eksempel på hvordan et stedsnavn kan åpne en hel historie. Hvis du tar deg tid til å se på kartene fra 1753 og 1759 som er bevart, ser du hvordan anlegget og elva ligger i forhold til hverandre. Det gir en umiddelbar forståelse av hvorfor skansen ble plassert der den ble, og hvorfor ferjestedet var så sentralt for hele planleggingen.

Når du står ved skansen i dag, er det nyttig å ha fergestedet i bakhodet. Beliggenheten ved elva er ikke tilfeldig, og vollene, grøftene og bastionene gir mer mening når du vet hva de skulle beskytte. Ønsker du en samlet innføring i anlegget og dets historie, kan du lese hovedartikkelen om Blaker skanse og festningen ved Glomma.

Skansen er et fredet kulturminne og åpent for publikum. For oppdatert praktisk informasjon bør du sjekke offisielle kilder, for eksempel Lillestrøm kommune, før du planlegger turen. Wikipedia har også en grei oversikt over stedet på no.wikipedia.org/wiki/Blaker_skanse.

Kort oppsummert

Blakersund ble viktig fordi det var et sted der folk krysset Glomma, og fordi kontroll over slike steder var avgjørende i en tid da elver var både veier og hindringer. Skansen ble bygget for å sikre fergestedet og var en del av Glommalinjen, forsvarssystemet mot Sverige. Den ble reist av folk fra mange sogn, og den ble satt på prøve både i 1718 og 1808. Fergen ved Blakersund gikk som passasjerferge frem til 1928, og stedet minner oss i dag om hvordan landskap, ferdsel og forsvar henger sammen.