Fra festning til skole – Blaker skanse 1820–2003

De fleste festninger får to skjebner når krigene er over: de forfaller, eller de finner en ny rolle. Blaker skanse er et eksempel på det siste. I over åtti år var anlegget en skole der unge mennesker lærte håndverk og kunstindustri, og det er en stor del av grunnen til at bygningene står der i dag. Denne artikkelen følger skansen gjennom de lange årene etter at kanonene ble stilt til hvile.

Når tok det militære slutt?

Det finnes ikke ett enkelt svar på når Blaker skanse sluttet å være en festning. Den vanlige angivelsen er at anlegget ble nedlagt som festning i 1820. Noen kilder skriver derimot at en form for militær bruk fortsatte helt til 1880. Forskjellen kan skyldes hva man regner som militær bruk: formell status som festning er én ting, mens faktisk bruk av bygningene til lagring eller øvelser er en annen. Faktagrunnlaget vårt gir ikke grunnlag for å gå lenger enn å konstatere at kildene er uenige.

Det som er sikkert, er at skansen i 1893 ble solgt. Fra å være statens forsvarsanlegg gikk området dermed over til å bli noe annet. Det er vanskelig å si noe konkret om hvordan hverdagen på stedet artet seg i perioden mellom nedleggelsen og salget, men salget er et tydelig skille. Fra 1893 er skansen ikke lenger bare et militært område, og det åpner for en helt ny historie.

For å forstå hvorfor den militære betydningen forsvant, er det nyttig å huske hva anlegget var bygget for. Det skulle sikre fergestedet ved Blakersund som en del av Glommalinjen mot Sverige. Når landets forsvar ble organisert annerledes, mistet slike steder gradvis sin rolle. Du kan lese om bakgrunnen i artikkelen om fergestedet og Glommalinjen.

1917: skolen kommer

I 1917 begynte en ny epoke. Fra dette året og frem til 2003 ble skansen brukt til skoledrift. Først var det Statens husflidsskole, senere Statens håndverks- og kunstindustriskole på Blaker. I over åtti år var festningen altså et sted der elever tilegnet seg praktiske og kunstneriske ferdigheter.

Det er en interessant vending at nettopp bygningene fra 1700-tallet viste seg egnet til dette. Store, solide hus og åpne områder innenfor vollene kunne brukes av en skole på samme måte som de tidligere ble brukt av en garnison. Den store trebygningen, artilleribygningen, er i dag regnet som en av Norges største fredede trebygninger, og det er neppe tilfeldig at den har overlevd så godt som den har. Når en bygning har en daglig bruk, blir den vedlikeholdt, reparert og tatt vare på. Les mer om denne bygningen i artikkelen om artilleribygningen.

Skoletiden hadde også en annen virkning: den bidro til å knytte skansen til kultur og kunnskap. For mange i regionen ble Blaker kjent som stedet med skolen like mye som stedet med festningen. Det er en fin illustrasjon av hvordan et steds identitet kan skifte uten at stedet selv forsvinner.

Skoletiden inkluderer også en av de mest dramatiske hendelsene i anleggets historie. Den 26. mars 1973 brant kommandantboligen. Den ble gjenreist, og var restaurert innen 1977. At en slik bygning kunne bygges opp igjen, sier noe om hvor høyt den ble verdsatt. Fotografier fra 1973 er bevart og ligger blant annet på Wikimedia Commons. Du kan lese mer i artikkelen om kommandantboligen og brannen i 1973.

Brannen er et godt eksempel på hvor viktig det var at skansen hadde en aktiv bruker. Når en bygning står tom, kan en skade bli en katastrofe. Når en institusjon har ansvar for den, er det noen som kan reagere og som har interesse av å gjenreise den.

I 2003 ble skolevirksomheten flyttet fra Blaker til Kjeller. Skolen ble senere en del av Høgskolen i Oslo og Akershus, som i dag heter OsloMet. For Blaker betød det at en lang periode var over. Plutselig sto et stort, vernet anlegg uten sin faste bruker, og spørsmålet om hva som skulle skje med det, meldte seg.

Slike overganger er alltid sårbare. Mange kulturminner har mistet mye i de årene som følger etter at en institusjon flytter ut. Her gikk det heldigvis bedre, og allerede året etter, i 2004, tok anlegget til å bli brukt på en ny måte.

Fra 2004: arrangementer, konferanser og overnatting

Fra 2004 har skansen vært brukt til arrangementer, konferanser og overnatting. Det betyr at historien har fortsatt i samme spor som før: bygningene brukes, og bruken gir en grunn til å ta vare på dem. Samtidig er anlegget et fredet kulturminne som er åpent for publikum, og det er oppført i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

I tillegg til det praktiske har skansen fått en kulturell funksjon. Det har blitt satt opp skuespill på stedet om festningens historie, blant annet Skansespillet i 2009, hvor Svein Gundersen og Mari Mehus er nevnt som forfattere og regissører. Foreningen Blaker skanses venner arbeider for å bevare og formidle anlegget. Dersom du vil vite mer om arbeidet med å ta vare på stedet, kan du lese om Blaker skanses venner.

Eierskapet har også endret seg med kommunegrensene. Blaker var en del av Sørum kommune fra 1962 til 2020, og er nå en del av Lillestrøm kommune, som ifølge Wikipedia eier og forvalter festningen.

Hva kan vi lære av skansens andre liv?

Det kan være nyttig å tenke over hva en slik overgang betyr for selve bygningene. En festning er bygget for å tåle belastning utenfra, mens en skole er bygget for å romme aktivitet innenfra. At de samme veggene og de samme vollene har fungert godt for begge formål, sier noe om at anlegget fra første stund var planlagt solid og gjennomtenkt. Samtidig har hver tid tilpasset bygningene til sine behov, og slike tilpasninger er også en del av historien som er verdt å se etter når man går rundt på området.

Vi skal være ærlige på hva vi ikke vet: faktagrunnlaget vårt sier ingenting om detaljer som elevtall, undervisningsfag eller hvem som underviste til hvilken tid. Hvis du er interessert i slike detaljer, er lokale arkiver og lokalhistoriske oppslag det beste stedet å lete. Det samme gjelder om du ønsker å finne gamle fotografier, som de på Wikimedia Commons fra 1973.

Historien om Blaker skanse etter 1820 er en liten leksjon i kulturvern. Den viser at bygninger overlever best når de blir brukt. En festning uten krig kunne ha blitt en ruin, men fikk i stedet et nytt formål som skole, og senere som arena for møter og arrangementer. Hver ny bruk har satt sitt preg på stedet uten å viske ut det som var før.

Den viser også at et kulturminne er mer enn sin opprinnelige funksjon. Når du besøker Blaker i dag, møter du en festning fra 1680-årene og 1750-årene, en skole fra 1900-tallet og en moderne møteplass, alt i samme anlegg. Det er nettopp denne lagdelingen som gjør stedet interessant.

Vil du ha en mer helhetlig fremstilling, finnes det gode oppslag hos Store norske leksikon, Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Besøksinformasjon som åpningstider og praktiske forhold endrer seg, så sjekk alltid offisielle kilder før du drar.

Oppsummering

Fra nedleggelsen i 1820 (eller 1880, avhengig av kilde) og salget i 1893, via skoletiden fra 1917 til 2003, til arrangementer og overnatting fra 2004, har Blaker skanse stadig funnet nye roller. Det er en historie om tilpasning, og om hvordan en festning kan bli et sted for læring, kultur og møter. Å kjenne denne delen av historien gjør et besøk rikere, fordi du ser at vollene og bygningene har vært brukt av mange generasjoner med ulike formål.