Gå en runde på skansen: guide til anlegget i dag

Et festningsanlegg forstår man best til fots. Kart og tekster er nyttige, men det er først når du står på en voll, ser ned i en grøft og får de gamle trebygningene tett innpå deg at proporsjonene blir tydelige. Blaker skanse egner seg godt for en slik runde, fordi anlegget er oversiktlig og fordi de mest interessante elementene ligger nær hverandre.

Denne guiden er ikke en offisiell omvisning. Den er ment som en lesevennlig tankerekke du kan ha med deg, enten du går på stedet eller bare forbereder deg hjemme. Praktisk informasjon som åpningstider, adkomst og eventuelle priser tar vi bevisst ikke med her, siden slike opplysninger endrer seg. Sjekk dem hos Lillestrøm kommune eller andre offisielle kilder før du drar.

Før du går: litt om hva du kommer til

Skansen ligger i Blaker i Akershus, ved Glomma og Blakersund. Området tilhørte Sørum kommune fra 1962 til 2020 og er i dag en del av Lillestrøm kommune, som også er den som eier og forvalter anlegget ifølge Wikipedia. Anlegget er et fredet kulturminne og åpent for publikum, og det er oppført i Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Det kan være lurt å ha en kort grunnforståelse av historien med deg. Skansen ble bygget på 1680-tallet som del av Glommalinjen for å sikre fergestedet, og den ble på 1750-tallet bygd om til et lukket, stjerneformet bastionfort. Trenger du en innføring, kan du starte med artikkelen om festningen ved Glomma.

Stopp 1: inngangspartiet. Start med å bruke noen minutter ved inngangen. Det høres banalt ut, men det er her du får det første inntrykket av hvordan anlegget er avgrenset fra omgivelsene. Se hvordan terrenget stiger, og legg merke til at du beveger deg inn i noe som er tydelig adskilt fra landskapet utenfor.

Spør deg selv: hvordan ville det være å nærme seg dette stedet som fremmed i 1718? Da sto en svensk styrke utenfor, og kommandanten Prætorius hadde mannskap, kanoner og lite forsyninger der inne. Hendelsen er beskrevet i artikkelen om desember 1718.

Stopp 2: vollene og grøftene

Det neste du bør gjøre, er å gå langs vollene. Her er det formen som er poenget. Et stjernefort har bastioner som stikker ut fra hovedlinjen, slik at forsvarerne kan skyte langs murene og dekke dem som nærmer seg. Det er vanskelig å se dette på et bilde, men det blir åpenbart når du går langs kanten og ser hvordan linjene bryter.

Hvis du vil ha et fast grep om begrepene, finnes det en egen guide: voller, grøfter og bastioner. Les den gjerne før du går, så vet du hva du skal se etter.

Små ting som er verdt å legge merke til:

• Hvordan vollens kant ligger i forhold til grøften utenfor.
• Hvor bastionene peker, og hvilke områder de dekker.
• Hvordan terrenget faller mot elven.

Stopp 3: artilleribygningen

Det kanskje mest imponerende enkeltobjektet er artilleribygningen, som stammer fra omtrent 1740–1750. Den regnes som en av Norges største fredede trebygninger. Stå en stund og betrakt den utenfra, og tenk over at tre normalt ikke varer så lenge uten stell. Det at bygningen står der den dag i dag, er i seg selv en liten historie om vedlikehold og vern.

Mer om dens bakgrunn og betydning finner du i artikkelen om artilleribygningen. Bildet av bygningene fra 1973 er også verdt et blikk for å se hvordan helheten tok seg ut den gang.

Stopp 4: krutthuset og kommandantboligen

Krutthuset er bygd i stein og er fra 1759. At det er murt og ikke bygd i tre, er ikke tilfeldig. Pulver og ild hører ikke sammen, og en tennende trebygning er det siste man ønsker seg der slikt oppbevares. Det er et godt eksempel på hvordan bygningenes materialer speiler funksjonen. Detaljene finner du i artikkelen om krutthuset.

Kommandantboligen har en dramatisk nyere historie. Den brant 26. mars 1973 og ble gjenoppbygd, slik at den sto ferdig restaurert i 1977. Når du ser den i dag, ser du altså en bygning som har vært gjennom en brann og en omfattende restaurering. Historien er skrevet ut i artikkelen om kommandantboligen og brannen.

Stopp 5: utsikt og avslutning. Avslutt runden med et blikk mot Glomma og landskapet rundt. Husk at hele skansens eksistens henger sammen med elven og fergestedet. Passasjerferjen over Blakersund gikk til 1928, og i dag er det ikke ferge å se, men du kan fortsatt lese terrenget slik de gjorde det.

Når du står der, kan det være verdt å tenke over hvor mange ulike formål stedet har tjent. Først festning, så en periode som skole fra 1917 til 2003, og siden 2004 et sted for arrangementer, konferanser og overnatting. Fortellingen om skoletiden finner du i artikkelen om fra festning til skole.

Slik kan du bruke runden som en liten historietime

Har du barn eller venner med som ikke er historieinteresserte, kan det hjelpe å gjøre runden til en leken oppgave. Be dem finne tre ting: det eldste de kan se, det mest sårbare for brann, og stedet der de ville plassert en kanon. Spørsmålene har ikke fasitsvar, men de tvinger frem et blikk for hvordan anlegget var tenkt. Det eldste kan være selve vollen, siden anlegget går tilbake til 1680-årene. Det mest brannfarlige er åpenbart treverket, og det forklarer hvorfor krutthuset ble murt.

En annen måte er å lese anlegget i lagene det består av. Det første laget er skansen fra 1682–1683, den åpne varianten mot elven. Det andre er ombyggingen på 1750-tallet, da den fikk sin lukkede stjerneform. Det tredje er skoletiden fra 1917 til 2003, og det fjerde er dagens bruk som sted for arrangementer. Hvis du klarer å peke ut spor fra hvert av dem, har du forstått mye av stedets historie. Du kan også oppleve hvordan historien fortelles på en annen måte gjennom teater, noe som er omtalt i artikkelen om Skansespillet.

Til slutt: ikke forvent at alt skal være forklart på stedet. Fredede anlegg er noen ganger bevisst lavmælte, og mye av gevinsten ligger i å studere på egen hånd. Ta deg tid, still spørsmål, og bruk gjerne kildene under når du kommer hjem.

Tips for en god runde

Noen enkle råd kan gjøre besøket bedre, selv uten at vi går inn på praktiske detaljer.

1. Bruk god tid. Anlegget er ikke stort, men det er mye å se på hvis du stopper opp.
2. Les litt på forhånd. Da blir det lettere å kjenne igjen byggverk og forstå hvorfor de ligger som de gjør.
3. Ta med kamera og notatbok. Detaljer i trebygningene og linjene i terrenget er verdt å dokumentere.
4. Respekter stedet. Det er et fredet kulturminne, og man bør følge eventuelle skilt og regler på stedet.
5. Sjekk oppdatert informasjon. Åpningstider og tilgang kan variere, så hold deg til kommunens egne opplysninger.

Skal du dykke dypere, kan du bruke Store norske leksikon, Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Alle tre gir ulike innfallsvinkler, og de utfyller hverandre.

Det er også en fordel å gå i flere omganger. Første gang kan du la inntrykkene komme som de vil, uten å tenke på årstall. Neste gang kan du ta med deg notater og se etter detaljer du overså. Mange opplever at stedet åpner seg først ved andre eller tredje besøk, særlig hvis årstiden er en annen og lyset faller annerledes på vollene og trebygningene. Det er også en god idé å kombinere runden med lesing av den lokale historien på forhånd, slik at hvert stopp får et navn og en årstallsramme du kan holde fast i.

En runde på skansen er ikke en lang tur. Men den kan gi mye hvis du går med åpne øyne og litt bakgrunnskunnskap. Det som ser ut som en stille grønn flate med noen gamle bygninger, er egentlig et lag på lag av forsvarshistorie, skolehistorie og lokalt vern.