Kommandantboligen og brannen 26. mars 1973 :: gjenoppbygging på Blaker

Den 26. mars 1973 skjedde det noe på Blaker skanse som fortsatt er en del av stedets fortelling. Kommandantboligen, huset som hadde vært bolig og tjenestested for festningens øverste leder, brant. Fire år senere, i 1977, var bygningen restaurert. Denne artikkelen handler om hva vi vet om hendelsen, hva en slik bygning betydde, og hvorfor gjenoppbyggingen er verdt å stoppe opp ved.

Hva var kommandantboligen?

Hver festning hadde en kommandant, en offiser med det overordnede ansvaret for anlegget og mannskapet. På Blaker skanse var det for eksempel oberst Andreas August Prætorius som i desember 1718 ledet forsvaret, med omtrent 600 mann, åtte kanoner og dårlige forsyninger, ifølge lokale kilder. Kommandanten trengte et sted å bo og arbeide, og bygningen som ble kalt kommandantboligen, fylte den rollen.

Vi har ikke detaljer i vårt faktagrunnlag om når akkurat denne bygningen ble reist, hvordan den var innredet, eller hvem som bodde der til ulike tider. Det vi vet, er at den i 1973 var en del av anlegget, og at den ble regnet som verdt å gjenreise. Har du lyst til å se hvordan bygningen så ut før brannen, kan du lese mer i bildene som hører til Wikimedia Commons, hvor fotografier fra 1973 er tilgjengelige.

Brannen: det vi vet

Brannen brøt ut 26. mars 1973. Dette er datoen som er dokumentert, og som stadig gjentas i omtalene av skansen. Videre har vi ikke detaljer om årsak, hvor lang tid det tok å slokke, eller hvor mye som gikk tapt, og det vil være uansvarlig å spekulere. Slike opplysninger finnes sannsynligvis i lokale arkiver og avisutklipp for den som vil grave dypere.

Det som likevel er verdt å understreke, er at det finnes fotografier fra 1973, blant annet på Wikimedia Commons. Slike bilder er verdifulle dokumenter for historikere og for alle som skal forstå hva som skjedde. Generelt gjelder at gode bilder av hvordan et hus så ut, gjør det langt enklere å gjøre en troverdig rekonstruksjon.

En brann i et gammelt bygningsmiljø er alltid en alvorlig hendelse. Eldre bygninger, særlig de av tre, brenner raskt og lar seg ikke erstatte. Det som går tapt, er ikke bare materialer, men også håndverk, detaljer og spor etter generasjoner som har brukt bygningen. Derfor har kommandantboligen en plass i skansens bevissthet langt utover det rent bygningsmessige.

Fra ruin til restaurering: 1973–1977

I løpet av fire år ble kommandantboligen gjenreist og restaurert, og i 1977 var arbeidet ferdig. Vi vet ikke hvilke metoder som ble brukt, hvem som ledet arbeidet, eller hvor mye som var originalt materiale. Men tidsrommet sier noe: en restaurering av en slik bygning, som skal være historisk troverdig og samtidig trygg å bruke, tar tid.

Gjenoppbygging etter brann er alltid et valg. Man kan la ruinen stå, man kan rive, man kan bygge noe nytt, eller man kan forsøke å gjenskape det som var. At man på Blaker valgte å gjenreise kommandantboligen, viser at anlegget ble verdsatt som et helhetlig miljø der hver bygning har sin plass. Uten kommandantboligen ville det vært et hull i fortellingen om hvordan festningen fungerte.

Det er også interessant at arbeidet skjedde mens skoledriften fortsatt pågikk. Fra 1917 til 2003 var anlegget skole, først Statens husflidsskole og senere Statens håndverks- og kunstindustriskole på Blaker. En aktiv institusjon på stedet gjorde at noen hadde ansvar og interesse for at skaden ble utbedret. Du kan lese mer om skoletiden i artikkelen fra festning til skole.

Det er viktig å skille kommandantboligen fra resten av anlegget. Andre sentrale bygninger, som krutthuset fra 1759 og artilleribygningen fra omtrent 1740–1750, står der fortsatt. Vi kan ikke si noe om hvor nær brannen kom dem, siden dette ikke er dokumentert i vårt faktagrunnlag. Men det er verdt å huske at hele miljøet er sårbart, og at tapet av én bygning kunne fått store følger.

Les gjerne om krutthuset og artilleribygningen for å se hvordan disse bygningene hver for seg bidrar til helheten.

Hvorfor husker vi 1973?

Brannen er lett å forstå som en enkeltstående ulykke, men den har også vært en slags prøve for hvor godt skansen er tatt vare på. Branner i kulturminner blir ofte stående som skillelinjer i lokalhistorien. Før og etter brannen; før og etter gjenoppbyggingen. For Blaker skanse er 26. mars 1973 en slik dato. Den peker på et øyeblikk da stedets skjørhet ble synlig, og på den innsatsen som skulle til for å gjøre bygningen hel igjen.

Fotografier fra 1973 finnes blant annet på Wikimedia Commons. For den som er interessert i bygningsvern, er slike bilder verdifulle fordi de dokumenterer bygningsmiljøet slik det var i det året.

Hendelsen blir også en påminnelse for dagens forvaltere. Lillestrøm kommune er ifølge Wikipedia eier og forvalter av festningen. For et anlegg med så mange eldre bygninger er brannsikring og jevnlig tilsyn blant de viktigste oppgavene. Slike tiltak er sjelden synlige for besøkende, men de er forutsetningen for at kulturminnet kan bevares.

Det kan også være nyttig å se på hva en slik gjenoppbygging krever av bygningsvernfaglig tenkning. Spørsmålet er alltid hvor mye som skal gjenskapes og hvor mye som skal tilføyes. En restaurering forsøker å komme så nær det opprinnelige som mulig, mens en rekonstruksjon bygger opp igjen det som er tapt etter kilder og bilder. Vi har ikke opplysninger om hvilken tilnærming som ble valgt for kommandantboligen, og vi vil ikke legge ord i munnen på dem som utførte arbeidet. Men begrepet «restaurert» i 1977 antyder at målet var å gjenreise bygningen slik den hadde vært.

For besøkende betyr dette at kommandantboligen er både gammel og ny på samme tid. Den er forankret i festningens historie, men den bærer også spor av 1970-tallets innsats. Begge deler er en del av bygningens fortelling i dag, og begge fortjener oppmerksomhet når du står foran den.

Å besøke stedet i dag

Skansen er et fredet kulturminne og åpent for publikum. Hvis du går rundt på området, kan du se kommandantboligen i den formen den har etter gjenoppbyggingen. Husk at tilgang til enkelte bygninger kan variere, og at åpningstider og arrangementer endres, så sjekk alltid kommunens eller andre offisielle kilder før du reiser. Vi har også samlet noen tips i guiden til å gå en runde på skansen.

Kommandantboligen har et ekstra lag av historie: den er både et bygg fra festningens tid og et resultat av et gjenreisingsprosjekt på 1970-tallet. Det gjør den til et lite eksempel på hvordan et kulturminne er noe vi hele tiden skaper på nytt. For mer bakgrunn om anlegget, se Store norske leksikon og Lokalhistoriewiki.

Hvis du vil forstå den bredere sammenhengen, kan du lese om hvordan hele anlegget har vært brukt gjennom århundrene i hovedartikkelen om Blaker skanse og festningen ved Glomma. Kommandantboligen er ett kapittel i en lang fortelling, men brannen i 1973 og gjenreisingen gjør det til et kapittel som mange husker, og som fortsatt kan fortelle oss noe om verdien av å ta vare på det vi har.

Til slutt er det verdt å minne om at slike historier blir til gjennom mange små handlinger: de som tok bilder, de som ryddet, de som tegnet og de som bygde. Ingen av dem trengte å vite at deres innsats ville bli lest om femti år senere, men det er slik kulturarv blir til.

Kort oppsummert

Den 26. mars 1973 brant kommandantboligen på Blaker skanse, og i 1977 var den restaurert. Hendelsen er en av de tydeligste dateringene i skansens nyere historie, og den viser både hvor sårbar en gammel bygning er og hvor mye som kan oppnås med vilje og innsats. Fotografiene fra 1973 er en viktig kilde, og bygningen står i dag som en del av et vernet kulturmiljø.