Krutthuset fra 1759: slik ble skytepulveret oppbevart

Blant bygningene på Blaker skanse er det én som ikke er stor, ikke er særlig iøynefallende, men som likevel var blant de aller viktigste: krutthuset. Uten skytepulver ville kanonene vært nytteløse, og uten et trygt sted å oppbevare det ville hele festningen vært en risiko for seg selv. Bygningen er datert til 1759 og er oppført i stein.

En bygning med ett oppdrag

De fleste bygninger på en festning har flere funksjoner. Kasernene kan brukes til mannskap og lager, kommandantboligen til bolig og administrasjon. Et krutthus har ett oppdrag: å oppbevare skytepulveret slik at det er tilgjengelig når det trengs, og trygt når det ikke trengs.

Skytepulver er et materiale med to slags farer. Det kan antennes av gnister, åpen ild eller varme, og det blir ødelagt av fuktighet. En festning som mister pulveret til fukt, er like forsvarsløs som en som mister det til en eksplosjon. Derfor er krutthus i hele Europa utformet med disse to risikoene for øye. I Blakers tilfelle ble krutthuset bygd i stein, noe som er en naturlig løsning når man vil begrense brannfaren og gi stabile forhold innendørs.

Faktagrunnlaget vårt gir ikke detaljer om veggtykkelse, takkonstruksjon eller innvendig innredning, og vi skal ikke gjette på slike tall. Hvis du vil se detaljene, er det best å besøke bygningen selv og lese de offisielle beskrivelsene, for eksempel hos Store norske leksikon.

De fleste hus i Norge på 1700-tallet var av tre, og det gjelder også en stor del av bygningene på Blaker skanse. Artilleribygningen er for eksempel en av landets største fredede trebygninger. Når krutthuset da er bygd i stein, er det et tydelig valg. Stein brenner ikke, og en brann sprer seg ikke like lett mellom steinvegger som mellom tømmer. Et steinhus gir også bedre vern mot vær og temperatursvingninger, noe som er viktig for noe som skal holdes tørt.

Man kan dessuten se valget som en forsikring for resten av anlegget. Hvis noe skulle gå galt i krutthuset, er det best om det skjer i en bygning som er skilt fra de andre. Den brannen som rammet kommandantboligen i 1973, var en helt annen type hendelse, men den minner oss om hvor sårbare gamle bygningsmiljøer kan være. Les gjerne mer om dette i artikkelen om kommandantboligen og brannen i 1973.

1759 i festningens tidslinje

Årstallet 1759 plasserer krutthuset midt i den perioden da Blaker skanse ble forvandlet. På 1750-tallet ble anlegget bygget om fra en åpen skanse til et lukket, stjerneformet bastionfort, og det finnes kart både fra 1753 og 1759. At krutthuset er datert til samme år som et av disse kartene, er en fin detalj for alle som liker å sammenligne kart og bygninger. Det gir et bilde av en festning i full utvikling, der både vollene og bygningene ble satt i stand for en moderne tid.

Hvordan ombyggingen foregikk, kan du lese om i artikkelen om overgangen til stjernefort. Vi nøyer oss her med å konstatere at krutthuset var en del av den helheten. Et bastionfort uten sikkert lager for kruttet ville vært et paradoks, for kanonene på bastionene hadde ingen verdi uten ammunisjon.

Hvordan fungerte pulver i en festning?

Her må vi snakke generelt, siden vårt faktagrunnlag ikke dokumenterer rutinene på Blaker i detalj. I en festning på 1700-tallet var kanoner og håndvåpen avhengige av skytepulver, og pulveret ble oppbevart i tønner eller lignende beholdere. Det måtte tas ut til bruk på en kontrollert måte, og man måtte hindre at mannskapet bar gnistdannende materiale inn i lageret. Det var vanlig at et krutthus stod for seg selv, litt unna annen bebyggelse, nettopp for å begrense skadene ved en ulykke.

Dette er en generell beskrivelse av hvordan slike bygg fungerte, og ikke en dokumentasjon av rutinene ved akkurat Blaker skanse. For nøyaktige opplysninger om hvordan krutthuset ble brukt her, er lokalhistoriske kilder som Lokalhistoriewiki et godt sted å begynne.

Krutthuset og det som skjedde med skansen

Hvor viktig var krutthuset i praksis? Når skansen ble satt på prøve i desember 1718, var ikke krutthuset fra 1759 bygd ennå. Kommandanten, oberst Andreas August Prætorius, hadde den gangen omtrent 600 mann, åtte kanoner og dårlige forsyninger, ifølge lokale kilder. Det er interessant å merke seg ordene «dårlige forsyninger»: de viser hvor avgjørende logistikken var, og hvorfor en festning trengte både gode lagre og en plan for oppbevaring. Mer om den hendelsen finner du i artikkelen om beleiringen i desember 1718.

I 1808 holdt en svensk avdeling under grev Axel Otto Mörner skansen fra 17. til 19. april. På det tidspunktet hadde krutthuset stått i nesten femti år. Vi vet ikke fra faktagrunnlaget hvordan det ble brukt under denne korte okkupasjonen, men bygningen er en del av det anlegget som den gang var i bruk.

Etter at festningen ble nedlagt i 1820, og senere solgt i 1893, mistet krutthuset sin opprinnelige funksjon. Fra 1917 til 2003 var anlegget skole, og siden 2004 har det vært brukt til arrangementer, konferanser og overnatting. Det betyr at krutthuset i dag er en del av et vernet kulturmiljø, ikke et fungerende lager.

Det er ofte slik at de små, funksjonelle bygningene er de som forteller mest om en tid. Krutthuset sier ingenting om rang eller pynt, men alt om hva som var viktig: sikkerhet, tørrhet og avstand. Det er en bygning som er laget for å fungere, ikke for å vises frem, og nettopp derfor er den en så god kilde til å forstå festningens hverdag.

Blaker skanse er et fredet kulturminne og er åpent for publikum. Hvis du går en runde, kan du se krutthuset sammen med de andre bygningene og vollene. Vi har laget en guide til rundturen på skansen som kan være nyttig å ha med.

Husk at åpningstider og tilgang kan endre seg, så sjekk alltid kommunens eller andre offisielle kilder før du reiser. Lillestrøm kommune er ifølge Wikipedia eier og forvalter av festningen.

Tre ting krutthuset lærer oss

Selv uten tall på veggtykkelse og lagerkapasitet kan vi trekke noen lærdommer av bygningen.

1. Sikkerhet kom først. Valget av stein for denne ene bygningen, midt i et anlegg der mye annet er av tre, viser at brannfare ble tatt på alvor. Det var ikke et sted for kompromisser.
2. Forsyning avgjør like mye som murer. En festning med fine voller, men uten tørt og trygt pulver, er ikke forsvarsdyktig. Det er den samme erkjennelsen som ligger bak omtalen av dårlige forsyninger i 1718.
3. Små bygninger kan være store kilder. Krutthuset er enkelt, men det lar oss se hva som var viktig for dem som drev festningen. Hvis du bare ser på de store bygningene, går du glipp av dette perspektivet.

Slik kan krutthuset også være et fint utgangspunkt for samtaler med barn eller elever på besøk. Spør hvorfor akkurat denne bygningen er av stein, og hva som kan ha skjedd hvis den hadde vært av tre. Svarene dere kommer frem til, forteller mye om hvordan man tenkte i 1759. Sammenlign gjerne med den store trebygningen i anlegget, som du kan lese om i artikkelen om artilleribygningen, og se hvordan to ulike materialvalg passet to ulike oppgaver.

Kort oppsummert

Krutthuset fra 1759 er en liten, men viktig bygning som viser hvordan festningen tenkte sikkerhet. Den er bygd i stein, noe som gir god beskyttelse mot brann og fukt, og den hører hjemme i perioden da skansen ble gjort om til et stjernefort. I dag er den en del av kulturminnet og en påminnelse om at selv den minste bygningen på en festning hadde en avgjørende rolle.