Utsikt og landskap: Blaker i dag og veien til skansen

Landskap er ikke bakgrunn. På Blaker er det selve grunnen til at skansen finnes. Hadde ikke Glomma rent akkurat her, og hadde ikke veien måttet krysse elven ved Blakersund, ville det neppe blitt reist en festning på dette stedet. Når du besøker anlegget, er det derfor like lønnsomt å løfte blikket som å se på bygningene.

Hvor ligger Blaker?

Blaker ligger i Akershus, ved Glomma, ved stedet som kalles Blakersund. Frem til 2020 var Blaker en del av Sørum kommune, som hadde omfattet området siden 1962. Siden da hører det til Lillestrøm kommune, og det er den kommunen som ifølge Wikipedia eier og forvalter skansen.

Kommuneskiftet er en nyttig påminnelse om at administrative grenser flytter seg, mens landskapet blir liggende. Elven har ligget på samme sted gjennom alle de periodene som er nevnt i skansens historie: byggingen på 1680-tallet, ombyggingen på 1750-tallet, krigshendelsene i 1718 og 1808, skoletiden og den nåværende bruken. Hvis du vil ha en kort innføring, kan du lese om festningen ved Glomma.

Elven som veg og hinder

For oss i dag er elver stort sett noe vi krysser på bro uten å tenke over det. For folk på 1600-tallet var en elv av Glommas størrelse et betydelig hinder. Å komme seg over krevde en ferge, og fergestedet ved Blakersund var nettopp det punktet skansen ble satt til å sikre. Passasjerferjen over sundet gikk helt til 1928, altså lenge etter at skansen hadde sluttet å være en aktiv festning.

Det er interessant å tenke på hvordan et slikt sted ville se ut for en reisende. En som kom langs veien, ville møte elven, vente på overfarten og passere et forsvarsverk. Den detaljerte bakgrunnen for fergestedet er omtalt i artikkelen om Blakersund og Glommalinjen, og den gir et godt bilde av hvorfor trafikken ble samlet akkurat her.

Hva du ser fra og rundt skansen

Her må vi være forsiktige. Vi kan ikke love bestemte utsiktspunkter, trær som står eller lysforhold, siden slikt endrer seg med årstid og vedlikehold. Men noen ting er trygge å si ut fra anleggets natur og bildet over.

• Åpne gressflater. Skansen er et romslig anlegg med plen og stier mellom bygningene.
• Vollene. De er et prominent landskapselement i seg selv, og de former horisonten når du står innenfor.
• Vannet. På bildet skimtes vann bak vollen, og det minner om at elven aldri er langt unna.
• Trebygningene. Den langstrakte bygningen på bildet er et eksempel på hvordan tre, tegl og stein er blitt brukt i anlegget.

Det siste er en god grunn til å studere artilleribygningen, som regnes som en av landets største fredede trebygninger, og som stammer fra omtrent 1740–1750. Vi kan ikke si sikkert om bygningen på bildet er nettopp den, men den gir uansett et inntrykk av bygningsmassen som preger stedet.

Å lese landskapet som en historiker

En av de beste måtene å få mer ut av et besøk, er å lese landskapet aktivt. Spør deg selv noen enkle spørsmål underveis.

Hvor kommer en fiende fra? Hvilken vei ville man valgt hvis man skulle komme seg over elven? Hvor ligger vollene i forhold til vannet? Og hvor ville du plassert deg selv som kommandant? Slike spørsmål er ikke bare en lek. De er akkurat det samme som planleggerne på 1680-tallet måtte stille seg, og som kommandanten i 1718, oberst Prætorius, sto overfor da en svensk styrke slo leir utenfor. Hendelsen er omtalt i artikkelen om desember 1718.

Når du går langs vollene, er det også verdt å notere deg hvordan terrenget faller. En festning ligger sjelden tilfeldig. Plassering, høyde og avstand til vann er alle valg som er gjort med hensikt, selv om vi i dag ikke alltid kjenner begrunnelsene. For en generell innføring i hvordan du leser slike elementer, finnes en guide om voller, grøfter og bastioner.

Landskapet har også en kulturell dimensjon. Glomma er Norges lengste elv, og den har i lange tider vært en ferdselsåre og en grense mellom bygder. Elven er dermed både en praktisk og en mental inndeling: folk snakker om «denne siden» og «den andre siden», og navnene på bygdene på hver side har sin egen historie. Når vi leser at soldater og hester fra Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes bidro til byggingen av skansen, ser vi hvordan et større område ble koblet sammen om en felles oppgave.

Dette er en ting man kan ha i bakhodet når man ser utover. Det som i dag fremstår som rolig kulturlandskap, var en gang en arbeidsplass, med menn og hester som slet for å reise voller og grøfter. Landskapet bærer fremdeles spor etter slikt arbeid, selv om det kan kreve et trent blikk å se dem. Det er nettopp det som gjør en tur til skansen verdt å ta flere ganger: hver gang ser du litt mer.

De gamle kartene fra 1753 og 1759 viser anlegget ovenfra, og de gir en helt annen innsikt enn det du får fra bakkenivå. Sammenlign dem gjerne med det du ser selv. Plassering av bastioner, formen på vollene og forholdet til elven går igjen, og du kan kjenne igjen de samme linjene i terrenget. Om ombyggingen som ga skansen den formen, kan du lese i artikkelen om fra åpen skanse til stjernefort.

Veien til skansen

Mange ønsker en konkret veibeskrivelse, men det er ikke noe vi gir her. Veier, parkering, kollektivforbindelser og skilting endrer seg, og feil opplysninger vil bare skape frustrasjon. Bruk i stedet et oppdatert kartverk, og sjekk Lillestrøm kommunes egne nettsider for praktiske opplysninger om besøk.

Det vi derimot kan si, er hva som er verdt å tenke på før du drar:

1. Planlegg etter vær og årstid. Skansen er et utendørsanlegg, og oppholdet blir bedre med riktig påkledning.
2. Gi deg tid. Ikke legg skansen inn som et raskt stopp mellom to avtaler.
3. Les litt på forhånd. Du får mer ut av stedet når du vet hva du ser på.
4. Sjekk aktuell informasjon. Åpning og arrangementer kan variere, og kommunen er riktig sted å spørre.

Når du først er der, kan guiden til en runde på skansen hjelpe deg å legge opp turen fra stopp til stopp.

Blaker er i dag et sted der historie og hverdag lever side om side. Skansen har vært både festning og skole, og siden 2004 også et sted for arrangementer, konferanser og overnatting. Det betyr at stedet ikke står tomt og stille, men at folk kommer og går av helt andre grunner enn å holde svenskene unna. Hvordan skoleperioden fra 1917 til 2003 formet stedet, kan du lese om i artikkelen fra festning til skole.

For den som vil vite mer om anlegget, er Wikipedia, Store norske leksikon og Lokalhistoriewiki gode oppslag. Anlegget er et fredet kulturminne og oppført i Riksantikvarens Kulturminnesøk, så det er også mulig å finne offisielle opplysninger om vernet der.

Avslutning

Det er lett å komme til Blaker med et bestemt mål: se skansen, ta noen bilder, dra videre. Men stedet belønner dem som går litt langsommere. Når du står ved vollen og ser mot vannet, ser du det samme som festningens byggere så: en elv som både knytter sammen og skiller. Resten, bygningene, historiene og navnene, er lag oppå dette ene, enkle landskapstrekket.