Voller, grøfter og bastioner – slik leser du et festningsanlegg

Første gang man står på en festningsvoll, ser man gjerne bare en grønn kant og litt gress. Det er først når man vet hva man skal se etter, at landskapet begynner å fortelle. Hver bakke, hvert hjørne og hver fordypning har en funksjon. Denne guiden tar deg gjennom de tre viktigste elementene i et festningsanlegg fra 1700-tallet, med Blaker skanse som eksempel.

Blaker skanse ble anlagt i 1682/1683 for å sikre fergestedet over Glomma ved Blakersund. I begynnelsen var anlegget åpent mot elva. På 1750-tallet ble det bygget om til et lukket, stjerneformet bastionfort, og fra denne tiden finnes det kart fra 1753 og 1759. Det er den siste utformingen vi først og fremst ser spor etter i dag. Historien bak denne forvandlingen kan du lese i artikkelen om fra åpen skanse til stjernefort.

For å lese anlegget må du kunne tre ord: voll, grøft og bastion. De utgjør sammen kjernen i festningsarkitekturen fra den tiden. Det er verdt å merke seg at ordene brukes litt ulikt i ulike kilder, så om du leser flere oppslag, kan du møte «grav» og «grøft» om det samme, og «skanse» og «festning» om hele anlegget. Det viktigste er å forstå funksjonene, ikke å huske navnene perfekt.

Vollen: en kunstig bakke med et formål

Vollen er den oppbygde jordkanten som omkranser anlegget. Den er laget av masser som er gravd opp og lagt i en lang, jevn rygg. Hensikten er flere:

• Vern mot ild. Jord og torv tar imot kanonkuler langt bedre enn en tynn mur, fordi massen absorberer støtet i stedet for å splintres.
• Plattform for forsvarerne. Fra toppen av vollen eller fra en avsats bak den kan soldater og kanoner skyte utover.
• Hindring. En bratt bakke er vanskelig å storme, særlig hvis man samtidig blir beskutt.

På Blaker var jobben med å bygge slike voller et felles løft. Soldater og hester fra Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes bidro med arbeid da anlegget ble reist. Det er en god påminnelse om at det du går på, er resultat av mye muskelkraft. Les mer om bakgrunnen i artikkelen om Blakersund og Glommalinjen.

Hva slags jord vollene på Blaker faktisk består av, og hvordan de er bygd opp i detalj, ligger utenfor det vi kan dokumentere her. Det er spørsmål for fagfolk og for kulturminnemyndighetene.

Grøften: det som holder angriperen unna

Foran vollen finner du som regel en grøft, ofte kalt en grav. Den er ikke nødvendigvis fylt med vann, men fungerer som en hindring uansett. En angriper som skal frem til vollen, må først forsere grøften, og mens han gjør det, er han eksponert for ild fra vollen.

En viktig effekt av grøften er at jordmassene som ble gravd ut, kunne brukes til å bygge vollen. Grøft og voll henger dermed sammen både praktisk og funksjonelt: det som ble tatt bort på utsiden, ble lagt opp på innsiden. Slik fikk man en dobbel effekt, samtidig som man gjorde høydeforskjellen mellom bunnen av grøften og toppen av vollen større.

Når du går rundt på Blaker, kan du prøve å se denne sammenhengen. Stå i bunnen av en grøft hvis det er mulig og trygt, eller se den ovenfra, og forestill deg hvordan det må ha vært å nærme seg vollen derfra. Husk å følge eventuelle skilt og anvisninger på stedet, og ikke klatre på sårbare deler av kulturminnet.

Bastionen: det spisse hjørnet som ser i alle retninger

Det mest karakteristiske elementet i et stjernefort er bastionen. Dette er et fremspring i vollen, vanligvis i hjørnene av anlegget, som stikker ut som en pilspiss. Poenget er geometrisk: fra en bastion kan man skyte langs vollen ved siden av og dekke området foran naboens bastion. På denne måten finnes det ingen døde vinkler langs veggen hvor en angriper kan gjemme seg.

I eldre, enklere skanser var vollene ofte rette linjer eller firkanter. Der kunne en angriper komme helt inntil og være utenfor skuddlinjen. Bastionen løste dette problemet, og det er årsaken til at den spisse stjerneformen ble den vanlige løsningen i Europa fra 1500- og 1600-tallet.

På Blaker skanse er det bastionfortet fra 1750-tallet du ser etter når du studerer grunnrisset. Hvor mange bastioner det er og hvordan de er plassert, ser du best på kartene eller grunnrisset, og ikke minst i terrenget når du går rundt.

Slik leser du anlegget i terrenget

Med grunnbegrepene på plass kan du gå aktivt til verks. Her er en enkel fremgangsmåte:

1. Start med oversikten. Se på et kart eller grunnriss før du går ut. Merk deg stjerneformen.
2. Finn vollkanten. Gå til kanten av anlegget og følg den. Legg merke til hvor den knekker av i en bastion.
3. Se utover. Stå på en bastion og se langs vollene ved siden av. Dette er skuddlinjen som forsvarerne hadde.
4. Se innover. Hvilke bygninger ligger beskyttet bak vollene? Krutthuset fra 1759, artilleribygningen fra omtrent 1740–1750 og andre bygg er plassert innenfor. Du kan lese om dem i artiklene om krutthuset og artilleribygningen.
5. Husk elva. Se hvor Glomma ligger. Hele anlegget handler om ferjestedet ved Blakersund.

Slik får du ikke bare et bilde av hvordan anlegget ser ut, men også av hvordan det ble tenkt.

Når skansen ble satt på prøve i desember 1718, var det den eldre, åpne skansen som gjaldt. En svensk styrke, etter lokale kilder om lag 300 mann under general Leutrum, lå utenfor fra 6. desember. Kommandant Andreas August Prætorius hadde om lag 600 mann, åtte kanoner og dårlige forsyninger. Festningen holdt, og svenskene trakk seg tilbake etter omtrent elleve dager. Lokalhistoriewiki beskriver det som en mindre trefning med noe skuddveksling. Du kan lese mer i artikkelen om beleiringen i desember 1718.

I 1808 var det en svensk avdeling under grev Axel Otto Mörner som holdt skansen fra 17. til 19. april, under krigen 1808–1809. Vollene og bygningene hadde da form som bastionfort. Etter tilbaketuren gikk avdelingen inn i et norsk bakhold ved Toverud.

Blaker skanse er et fredet kulturminne og er åpent for publikum. Oppdatert informasjon om besøk finner du hos Lillestrøm kommune eller andre offisielle kilder, siden vi ikke oppgir åpningstider her. Ønsker du en rundtur-guide, har vi laget en egen om å gå en runde på skansen. For bakgrunnsstoff anbefaler vi Wikipedia, Store norske leksikon og Lokalhistoriewiki.

Hvorfor dette er nyttig å vite

Kunnskap om voller, grøfter og bastioner gjør at du kan lese andre festninger også. Prinsippene er de samme fra sted til sted, selv om størrelse og detaljer varierer. Har du først lært å se døde vinkler, skuddlinjer og forsvarsdybde på Blaker, vil du gjenkjenne dem på andre anlegg du besøker, hjemme eller utenlands.

Det gjør også besøket mer engasjerende for barn. Gi dem en oppgave: finn det punktet på vollen der du ser lengst langs nabovollen, eller regn ut hvilken vei en angriper ville valgt, og hvorfor det ville være vanskelig. Slike små leker gjør et vernet område til en læringsarena, uten at man trenger mer enn et kart og litt nysgjerrighet.

Kort oppsummert

Voller gir beskyttelse og plattform, grøfter holder angriperen på avstand, og bastioner sørger for at ingen del av vollen er uten dekning. Sammen former de stjernen du ser på kartene fra 1753 og 1759. Når du vet dette, blir en spasertur på Blaker skanse en lesning av landskapet, der hvert hjørne og hver bakke har et formål.